Foorige innlegg handlet om å vente på valp. Vi skulle sette oss på ventelister, og var godt igang. Vi studerte stamtavler og resultater, sykdomsbilder, hunders gemytt osv. Noen av oppdretterne vi hadde vært i kontakt med, ventet eller planla valper etter kombinasjoner jeg hadde tro på. Jeg vet godt hvilken type Boston Terrier jeg liker. Det som er problemet, er at som uerfaren, er det vanskelig å se hvordan valpen blir som voksen. Så jeg var helt avhengig av å se foreldrene og så "se for meg" valpene som voksne. Selv om jeg ikke er nødt til å ha en hund som blir champion, så vil jeg gjerne at hunden skal være av "min type". Satset på masse hjelp fra oppdretter til å velge valp. OM det noengang ble født nok tisper til at jeg fikk et valg, da.
Men skjebnen ville det anderledes. Vi var inne på Finn.no og tittet
på hunder, da vi tilfeldigvis fant en annonse der de skulle selge 6 mnd
gamle valper. Vi ville jo egentlig ha en "ny" valp, men etter å ha sett
på bildene, bestemte vi oss for at vi ville møte en av valpene. Vi
syntes hun var så flott, og tenkte at det kanskje var litt lurt som
førstegangskjøper å ta en unghund, for da er det enklere å se hvordan
hun blir som voksen. Jeg klarer ikke å se på en liten rund klump om den
blir bra som voksen. Så da reiste vi for å møte hunden, og selv om vi
hadde bestemt oss for å velge med hodet og ikke hjertet, så
glemte vi fort det da vi møtte henne. Vi falt pladask for både utseende
og gemytt. Hun var så vennlig og imøtekommende, og adopterte oss på
flekken.
Så da var vi hundeeiere. Dette var faktisk i dag, så jeg er litt matt. Hvordan kunne vi velge en hund uten å sjekke ut alt først? Vi som skulle velge rasjonelt og ikke la oss rive med?
Vi vet ikke mer enn hva foreldrenes navn er. Faren er stilt ut en gang som juniorklasse, med blå sløyfe, altså en 2. plass. Det er jo ikke så mye å rope hurra for. Det betyr at han ikke gikk videre til bestehanhundkonkurransen en gang... Jaja, plutselig så ser det ut til at min hemmelige drøm om å drive med utstilling ikke ble noe av. Men nå er ikke det det viktigste heller, vi har jo lyst på en hund som skal være en del av familien, som vi kan gå på tur med, og drive med agility. Utstilling er vel en svindyr hobby også, ikke sant?
Men bortsett fra det at foreldrene ikke er stilt (kan jo være andre grunner til det enn at de ikke er bra) så synes vi hun er veldig fin, Hun har fine tegninger, og bra vinkler og rygglinje. Hun har et vakkert hode (slik jeg liker dem), og en søt liten (kanskje litt for lang etter standard?) skrutrekkerhale. Vi har falt for henne, og hun for oss. Gemyttet hennes er helt fantastisk, hun er vennlig, ivrig og med evne til å dempe seg på kommando. En god av- og påknapp m.a.o.
Vi har et par navn på lista, men har ikke helt bestemt oss enda.
